Blog

Motløshet, selvoppgivelse og passivitet må ikke få innpass

Om Arbeidstjenesten i Ølen – sommeren og høsten 1940 – av Knut Georg Flo

Administrasjonsrådet for Norges okkuperte områder vedtok 31. mai 1940 å sette i gang en utvidet arbeidstjeneste for ungdom – i første omgang ved å etablere en nemnd som skal organisere og lede tjenesten. Blant organisasjonene som deltar i nemden er den borgerlige idretten representert ved Norges landsforbund for idrett, den sosialistiske idretten ved Arbeidernes Idrettsforbund, videre Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF), Norsk Arbeidsmannsforbund, Norges ungdomslag og Norsk skog- og landarbeiderforbund.  Komitéens formann er ekspedisjonssjef Einar Solheim.[1]

s-1514_u406_s15b_24

I en landsdekkende radiotale den 6. juni søker fylkesmann Christensen, formannen for Administrasjonsrådet, støtte for arbeidstjenesten, ved å grunngi nødvendigheten av ordningen, og beskrive hvilke behov den skal dekke.

«Landsmenn! Det er meget som trenger til å bringes i orden her i landet vårt [].» Christensen viser til det store behovet for å gjenreise broer og veier som har blitt sprengt, samt tettsteder, gårder og småbruk som er brent. For å være forberedt på den kommende vinteren kreves ekstraordinær innsats innen mat- og brenselsproduksjon. Men formannen poengterer viktigheten av at den ulønnede, frivillige innsatsen ikke skal fortrenge lønnet innsats innen bygnings- og opprydningsarbeider, hvor det også er stor behov for faglært hjelp. «Vi vet alle at den stilling vårt land er kommet i, legger et stort ansvar og tunge plikter på hver av oss. Motløshet, selvopgivelse og passivitet må ikke få innpass [].»[2]

I slutten på mai 1940 kommer Sør-Norge igjen i virke, etter kapitulasjonen 1. mai.  Nattruten mellom Bergen og Stavanger gjenopptok seilingen den 23. mai, samme dag oppfordres sjøfolk å ta arbeid i lokalfarten. Dagen etter foreligger det en avtale mellom rederne og sjøfolkene om kyst- og utenriksfart. I Haugesund starter man opp med vedhugst og torvspading, og en frivillig arbeidstjeneste på privat initiativ. Man er klar over at det i sentraladministrasjonen jobbes med saken i slutten på mai. 3. juni gjenopptas ruten Sauda – Ølen – Bergen, det siste stykket er med buss fra Halhjem til Bergen. 1. juni meldte Haugesund Dagblad at det i Ølen er korn og poteter i «god vokster». Jordbruksmedarbeideren drøfter videre: «Til slutt eit ord til dei som har lite arbeidskraft på garden til å gjera alt i rette tid: Hugs på Arbeidstjenesten! Ein heil liten her av arbeidslysten ungdom står ferdig til å gå inn i jordbruket no. Dei er ikkje fagfolk, det er so. Men dei er gripne av ein stor tanke: å gjeva sine ungdomskrefter til ærleg arbeid for land og folk i ei tung tid

Siste rest av Revahallen ble revet våren 2015

«Eidsvoll 1814», den første leiren for Administrasjonsrådets frivillige arbeidstjeneste iverksettes ved Minnesund, der guttene utfører veiarbeid.[3]

11. juni skriker avisenes forsider ut; «Den norske hær i Nord-Norge har lagt ned våbnene. Da de allierte reiste fra landet fant overkommandoen det håpløst å kjempe videre. Kongen, kronprinsen og regjeringen er reist til England.»[4]

Fra Bergen gikk det ut en appell, signert byens ordfører og fylkesmann Lindebrække, om å melde seg til arbeidsleir i Ølen: «I Bergen er vi i den heldige stilling at vi har en organisasjon som allerede har arbeidet et par års tid og utelukkende har beskjeftiget sig med dugnad i form av jordrydding og skogplanting. Norsk Riksdugnads herværende avdeling organiserte i 4 uker i fjor (1939) en arbeidsleir i Ølen i Sunnhordland, hvor en rekke nybrottsmenn blev hjulpet i sitt tunge og landsnyttige arbeid». Bergens idrettsungdom, bondelagsfolk, studenter, arbeidsledige og ferierende arbeidere oppfordres til å melde seg, for å gi nybrottsmennene i Ølen en hjelpende hånd – og samtidig hjelpe fedrelandet.[5]

2016-07-31-14-17-36

Rydde sitt land, reise sitt folk

kaller du det, dådløst og feigt!

Bygge for slekter, blivende storverk,

høvdinger er det evig til heder. [6]

Dagen etter kom det et opprop til Norges idrettsungdom, fra Administrasjonsrådet, om å melde seg til frivillig arbeidstjeneste, for å bidra til å øke landets forsyninger av livsviktige matvarer og brensel. Administrasjonsrådets formann maner videre: «Dette er en overmåte stor og viktig sak. Det er landets og folkets fremtid det gjelder». Hevet over politiske skillelinjen settes landet fremfor individet. «Norsk idrettsungdom! Gjør din plikt mot land og folk i denne vanskelige tid. Meld dig i dag til tjeneste for administrasjonsrådets frivillige arbeidstjeneste!»[7]

Avisen melder at den kommende arbeidsleiren var fulltegnet den 21. juni – oppstart er planlagt til 1. juli. En del arbeidsledige har meldt seg til tjeneste, men de har fått melding om å returnere, hvis ordinært lønnet arbeid skulle dukke opp. Til fysisk forsting ble den kjente idretts- og turninstruktøren Fritjof Engelsen engasjert – et av hans første mål er å få guttene til å ta idrettsmerket. Til innkvartering er en utstillingshall for sølvrev øremerket. Sommeren 1939 lå guttene i telt, nå skal Revahallen fungere som forlegning. Administrasjonsrådets arbeidstjeneste fikk en god start på Vestlandet, spesielt i Bergen – leir 2 er alt vedtatt, den skal ligge i Bøvågen på Radøy – også en 3. leir planlegges.[8]

Det er en blandet og oppglødd gjeng ungdommer på vei fra Halhjem i Os, til Ølen med båten «Hordaland». Av oppakningen kan man se at blant dem er vante fjellfolk, med sine slitte ryggsekker med soveposer. 120 skoleungdommer og idrettsfolk fra Bergen, klar for innsats.[9]

Ordfører Haugland åpner søndag ettermiddag 30. juni arbeidsleiren i Ølen, med følgende ord; «Det er ikke lett arbeide dere går til, dere byungdommer, som nå skal i gang med nybrottsarbeide. Det er tungt arbeid, men det er byggende arbeid, der er verk det gror efter». Ordføreren som også er løytnant, har deltatt i felttoget, og snakker varmt om ungdommene som deltok i frihetskampen. Han fortsetter: «Jeg tror at også dere ungdommer som har villet være med i den frivillige arbeidstjenesten er nordmenn med den rette innstilling som den rette vilje til å ta fatt på de opgaver arbeidstjenesten har satt sig. Dere har viljen til å gjøre noe for landet, og når viljen er tilstede har vi håp om å kunne løse de store opgaver som ligger foran oss: å gjenreise landet.

Jeg vil takke dere alle samme for dere vilde komme til Ølen i år og ønske lykke til med arbeidet». Sammen med ordføreren i Ølen, deltok også formannskapet, jordstyret, ingeniør Georg Vedeler – lederen for arbeidstjenesten (AT) i Bergen og Hordaland, representanter for AT i Haugesund, og Bergens- og Haugesundspressen, under åpningen av leiren.

Leiren i Ølen er det første på Vestlandet sommeren 1940, og 120 ungdommer har alt meldt seg. Av dem skal 40 delta i hele perioden på 3 måneder – men mange har ikke anledning til å være med lenger enn 14 dager. De fleste guttene som skal jobbe på nybrottsfeltene, er ungdommer i 18-års alderen, studenter og gymnasiaster. Men også voksne menn deltar, de bruker ferien til å håndtere hakke og spade, i innsats for landet. Ungdommene, som representerer alle samfunnslag, har det til felles at de fleste er idrettsmenn. Leirens leder, Oscar Greve – avsluttet åpningen med utsagnet: «Godt kameratskap og ubrytelig samhold er i dag det våben hvormed vi skal bygge vårt land».

Revahallen er i 1. etg. innredet med avlukker, felles soverom for 2 og 2 gutter – i 2. etasje er matsalen; her inntas dagens første og siste måltid. Utenfor hallen, mot øst, er det oppstillingsplass, som også benyttes som idretts- og fotballbane. Her finnes også eget postkontor, og bank administrert av intendant og økonom Arne Flamer. Hver dag startes med morgengymnastikk etter reveljen kl. 6. Etterfulgt av rydding og vask, med frokost kl. 7.  Etter frokost går turen til nybrottsfeltene – arbeidet brytes bare opp av en times lunsj midt på dagen. Tjenesten ute i felten avsluttes på ettermiddagen – deretter hjemmarsj og middag – så fritid, som kan benyttes til idrett, bading eller andre aktiviteter. Dagen rundes av når rosignalet går kl. 22.

Arbeidet skal skje på 10 nybrottsfelt, med 12 mann på hvert av de 10 arbeidslagene. Feltene ligger på Fikse (3), Stumo (3), Ølensvåg (3) og ett felt i Ølen. Guttene blir kjørt til de feltene som ligger lengst unna – de øvrige går eller sykler, mange har med egne sykler til tjenesten.

Lederen for AT i Bergen og Hordaland, ingeniør Georg Vedeler, talte til de oppstilte AT-guttene under åpningen;

«Vi gjør ikke dette arbeidet for å yte noen almisse til den enkelte nybrottsmann. Vi gjør det for vår egen skyld, for å slå rot i jorden og vi gjør det for landets skyld. Dere ungdommer som nå går i gang med arbeidstjenesten har en stor opgave foran dere. Dere skal være foregangsmenn i den store sak vi må være sammen om å løse nå: å bygge og å gjenreise et fritt fedreland og bygge det op igjen».[10]

Da man gjorde opp status etter 14 dagers innsats, kunne guttene krone seg med å ha ryddet 10,1 mål jord, og gravet 495 meter grøfter. I anledningen var arbeidsutvalget for Administrasjonsrådets Arbeidstjeneste i Hordaland på besøk, med leder Georg Vedeler, bestyrer Nils Langhelle og Konrad Larsen. På ettermiddagen ble det avholdt et gymnastikkprogram, samt at en av troppene viste frem leirens dagsprogram. Forvalter og revyleder, Arne Flamer, sørget for en god avslutning på dagen, med en leirrevy, hvor guttenes spillopper høstet stormende jubel.[11]

På spørsmål om ikke hardt arbeid og daglig idrett på kvelden blir en for stor påkjenning på guttene, svarer den ivrige turninstruktøren og idrettslederen Engelsen: «Ja, de er i strålende form. Riktignok var de litt trette den første uken, men nu er de i full trim. Der drives idrettsøvelser hver kveld efterfulgt av kameratslig samvær med allsang og leiravis, idet hele tatt er dette den mest ideelle ferie man kan tenke sig».[12]

Midt i juli har arbeidsfeltene følgende geografiske utstrekning, en tropp er på Fikse, en tropp i Ølensvåg, og en tropp på Opdal. Oppi høyden på fjellgården Økland jobber ett lag, og et annet lag på Klungland, like ovenfor Sandeidvegen. Begge lagene har ryddet 1 mål hver. Som tidligere nevnt har innsatsen vært imponerende, hos bonde Olav Opheim på Fikse har guttene ryddet 2,7 mål jord. En 160 meter lang, og 1,1 meter dyp grøft er gravd hos Mikkel Opheim. I den svært steinrike jorden er en formidabel kraftanstrengelse satt inn. På bruket til Johan Auestad ble det gravd en 185 meter lang grøft. På Opdal har man ryddet et 1,4 mål skråningsfelt hos Sigurd Berge, fritt for stubb og stein. Guttene har videre ryddet 11/2 mål myr hos Johannes Vågen. Jomfruelig jord ble brutt av et påfyllingslag på feltet Vidsten, her ligger nå 1 mål jord klart til bruk.

På Stumo har guttene satt seg i respekt ved å grøfte hele 70 kubikkmeter. En ivrig journalist, som ble revet med av innsatsen, skrev; «Guttene behandlet redskapene som om de aldri skulde ha gjort noe annet i sitt liv og sten og jord gikk undav så fort det i det hele tatt kunde gjøres».[13]

Bøndenes tilbakemeldinger kom utover høsten, som små innslag i Bergens Tidende:

Mikkel Opheim:                «Jeg er blant dem som har nytt godt av det arbeid Arbeidstjenesten har utført, og herved takker jeg for det. Arbeidstjenesten gagner ikke bare den enkelte, men hele landet, derfor er arbeidstjenesten et tiltak som har fremtiden for sig».

Anton Opdal:                     «Jeg skal med disse linjer få lov å takke Arbeidstjenesten for det arbeid som er utført her hos meg. Arbeidstjenesten har absolutt en stor oppgave foran seg. Her er god anledning å få være med og gjøre vårt landbruk sterkere. Men som det store tiltak det er bør der holdes en landsbrukskyndig leder, på alle arbeidsfelter, for at alle de tillbudte krefter kan bli riktig utnyttet og derved den rette disiplin på arbeidsplassene».

Olav M. Opheim:             «Jeg vil herved få lov å takke Arbeidstjenesten for det arbeid den har utført hos mig. Det er et meget verdifullt arbeid den har utført, brutt op 5 mål jord og gravet 200m grøft, det er en stor hjelp, som kommer usigelig vel med i tider som nu, især. Arbeidstjenesten skaper gleder, den vil være med på dele slitet, som følger med nybrottsarbeidet».

Bjarne J. Haarde:             «Jeg vil med største fornøielse gi en uttalelse om Arbeidstjenesten som har arbeidet hos mig i sommer i 2½ måned. Guttene som har vært hos mig har arbeidet med iver og interesse, med ofte inspeksjon av ledelsen. Arbeidet har for mig vært til stort gagn, meget arbeid er utført og dertil godt utført. Jeg må beklage at de måtte reise så altfor tidlig fra et arbeidsfelt som ikke er ferdig. Håper at de til neste sommer vil ha mig i erindring med Arbeidstjenesten». [14]

pic_4795

Innsatsen forsetter utover sommeren, den 20. juli meldes det om at 125 deltakere har brutt 15 248 m2 ny jord og gravet 630 m grøfter. På dette tidspunkter er 389 ungdommer i sving for den frivillige arbeidstjenesten i Hordaland[15]

Veien for norsk ungdom skulde være klar. Under spadens og hakkens tegn går vi frem for å skape et nytt og rikere Norge. Med Arbeidstjenesten – for Norge.[16]

pic_4791

Også deltakernes inntrykk kom på trykk:

Bjarne J. Erstad:                               «Jeg var med. I 1939 deltok jeg i Norsk Riksdugnads første vestlandsleir i Ølen i Sunnhordland og lærte der det sunde leirlivet å kjenne. Lærte å forstå hvilket slit landets bønder gjennem tusen år har hatt for å rydde vårt steinete land og legge nytt land under plogen og lærte også kameratskapet og samholdets betydning. Det falt derfor helt naturlig at jeg meldte mig til tjeneste igjen da Arbeidstjenesten kalt på ungdommen i år også.                           Det som frydet mig mest som `gamlekar´ var å se den opslutning om Arbeidstjenesten der blev i år og det at de `gamle´ ledere fortsatt maktet å skape det samme gode kameratskap også i den langt større og mere uensartede flokken de fikk i år.  Jeg har nu deltatt i leir i over tre måneder og er stadig like begeistret for tanken som jeg var det ifjor. Der gis intet sundere liv for ungdommen enn livet i Arbeidstjenesten og intet er mer egnet til å sveise landsmenn sammen. Og er der noget som trenges i disse tider er det at ungdommen kan finne et felt hvor de kan sette sine evner og krefter inn i det byggende arbeids tjeneste[17]

Oskar Hordnes:                               «Jeg var med – Som deltaker i fjorårets og årets leir i Ølen kan jeg gi arbeidstjenesten min beste anbefaling. Den lærte oss å forstå nybrottsmannen. Der hersker et kameratskap og en ånd som nettopp i disse tider kan sveise oss sammen i felles slit for vårt land. Norsk ungdom, vær med å bygg ut vårt Norge til de fri menns hjem, som de siste strofene lyder i spa’emarsjen. Vis nu, da du ennu har anledning at du elsker ditt fedreland. MELD DIG TIL DUGNAD».[18]

20. august er det slutt i Ølen, arbeidstjenestens frivillige innsats er over – rundt 250 gutter har deltatt i perioden, fra 1. juli. Her har det vært førstebetjenter og politikonstabler til løpergutter og skolegutter. Resultatet taler for seg selv: det er brutt opp 32.709 m2 jord og gravd 1854 m grøfter.[19]

Ellers kan leirsjef Oscar Greve dra frem lystige minner om en revy som vakte latter og glede – men helst husker han idrettsinnsatsen som har satt preg på alle som deltok. Fotballkamper mot AT-leiren i Sandeid, Vestlandsderby mot Haugesundsguttene – der lagene vant hver sin kamp.

For ikke å glemme Norges lengste stafettløp, som ble gjennomført «på sparket» – kun to dagers forberedelse, fra idé til handling: 28 etapper fra Ølen til Haugesund, hver på 2 km. Vinnerlaget fra tropp 1 gjennomførte løpet på 3 timer 44 minutter og 43 sekunder. Blant deltakerne i løpet, fra de tre troppene var kjente idrettsnavn som; Gunnar Wiik Andersen, Torolf Hansen, Olav Nilsen, Einar Bruland, Finn Systad, Odd Hjemdal, Johannes Hertzvik, Harald Baklund, Anton Andreassen, og Adolf Harbitz Rasmussen.

s-1514_u406_s15a_1

I sin avslutningstale, etter stafetten 21. juli, sa Trygve Dahl, bestyrer for AT i Haugesund, følgende:

«Vi har forsøkt å legge det så godt til rette for dere som vi har kunnet. At vi i dag også har bestilt Bergensvær til dere, forstår dere nok også å sette pris på. Jeg vil gratulere dere med gjennemførselen av landets lengste stafett, det er en prestasjon som er i flukt med vår idé: å løse vanskelige opgaver. Et stafettløp på 5 mil avskrekker oss ikke. Gjennemførselen av slike tiltak styrker oss i troen på vår hovedopgave som er å bygge landet, å ta et offer til fordel for hele samfundet, en opgave som vi alle er stolt av å få være med i[20]

Som avslutning skal vi la Haugesunds ordfører, Sigurd Lie’s ord får tale for den frivillige arbeidstjenesten:

«Men det nye og store i Administrasjonsrådets tiltak er dette å løfte arbeidet op til rang av tjeneste for land og folk. I dette ligger planens kjerne og ide. Dette er arbeide for landets skyld, ikke for lønnens. Ved å gi sitt tiltak dette hele navn har Administrasjonsrådet betont og understreket at Arbeidstjenesten er appell til fedrelandskjærlighet, fellesfølelse og kameratskap[21]

*

Høstens mørke skyer var på vei, et mer ensrettet styre sto på trappene, og Administrasjonsrådets frivillige Arbeidstjeneste gikk mot slutten. I 1941 ble tjenesten erstattet av en tvungen innsats, der 1921-kullet ble innkalt av NS-styret i Norge, som regjerte under Terbovens harde hånd.

*

Bergensguttenes frivillige og hederlige innsats, for Ølen og landet, fortjener respekt. Vi minnes samspillet mellom by og land, i en uoversiktlig og vanskelig tid, med heder og verdighet.

Bergen 13. oktober 2016 – Knut Georg Flo

at-i-olen-omradet-med-navn
Kartutsnitt fra www.gulesider.no

Jeg vil svært gjerne takke følgende for tillit, assistanse og informasjon om Ølen:

  • Guri L. og Kjell Ravatn
  • Anders Haugland
  • Ingolf Rødne
  • Tomas Rødne
  • Kåre Økland
  • Beboere på Klungland og Stumo
  • Ølen sogelag
  • Haugesund folkebibliotek
  • Bergen offentlige bibliotek – lokalhistorisk avdeling

S-1514_U406_s15b_19.jpg

Kildehenvisninger:

    • [1] Haugesund Dagblad, 3. juni 1940 – siste side
    • [2] Haugesund Dagblad, 6. juni 1940 – for- og bakside
    • [3] Haugesund Dagblad, 10. juni 1940 – side 3
    • [4] Haugesund Dagblad, 11. juni 1940 – forsiden
    • [5] Haugesund Dagblad, 11. juni – side 2
    • [6] Skuespillet «Sigurd Jorsalfar» – Kongekvadet – Bjørnstjerne Bjørnson (Haugesund Dagblad 24. juli 1940 – Under hakkens og spadens tegn… – leserinnlegg)
    • [7] Haugesund Dagblad, 12. juni – siste side
    • [8] Haugesund Dagblad, 21. juni 1940 – side 3
    • [9] Bergens Tidende, 1. juli 1940 – 120 bergensere på jorddyrking i Ølen
    • [10] Haugesund Dagblad, 1. juli 1940 – for- og baksiden (og BT 1. juli 1940)
    • [11] Haugesund Dagblad, 15. juli 1940 – side 3 (og side 2; om Flamer – se fotnote 11)
    • [12] Haugesund Dagblad, 10. juli 1940 – side 3
    • [13] Haugesund Dagblad, 15. juli 1940 – side 2 – En dag i arbeidsleir i Ølen.
    • [14] Bergens Tidende, høsten 1940
    • [15] Bergens Tidende, trolig 21. juli 1940 – 389 ungdommer i arbeidstjeneste i Hordaland
    • [16] Haugesund Dagblad, 24. juli 1940 – side 2 – Under hakkens og spadens tegn mot et nytt og rikere Norge.
    • [17] Bergens Tidende, høsten 1940
    • [18] Bergens Tidende, høsten 1940
    • [19] Dobbeltintervju med leirlederne fra Bøvågen og Ølenleirene – Bergens Tidende – høsten 1940
    • [20] Haugesund Dagblad, 22. juli 1940 – side 2 – Arbeidstjenesten er med å bygge Norges vei inn i fremtiden.
    • [21] Haugesund Dagblad, 22. juli 1940 – baksiden – Stevnet på Rådhusplassen søndag.
    • Alle svart/hvit foto: Riksarkivet – S-5014 Norges Arbeidstjeneste – U406 – Fotograf: ukjent – Redigering: Knut Georg Flo
    • Alle fargefotografier: Knut Georg Flo©2016

Creative Commons-lisens
Motløshet, selvoppgivelse og passivitet må ikke få innpass, av Knut Georg Flo er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal Lisens.
Basert på et verk på adresse https://historieformidleren.wordpress.com/2017/02/11/motloshet-selvoppgivelse-og-passivitet-ma-ikke-fa-innpass/

2016-07-31-16-34-09

Historieformidleren

Historieformidlerne blir til Historieformidleren.

I forbindelse med nedleggelsen av nettsamfunnet Origo, velger jeg meg WordPress som ny plattform. Her fortsetter jeg å dele min historieinteresse, forhåpentligvis med likesinnede, ved å formidle historier og funn; fra arkivbesøk, bøker, reiser, og samtaler med mennesker som deler sterke opplevelser.

Med denne korte introduksjonen avslutter jeg.

Første fortelling som legges ut, blir om Den frivillige arbeidstjenesten i Ølen, sommeren og høsten 1940.

Velkommen ombord, vi kaster straks loss….

2016-09-14-07-40-18